Solsletten_1653

Lærlinger gjør rekrutteringen enklere

Helsevirksomheter som satser på lærlinger får i realiteten et intervju med jobbkandidatene i opptil to år. Bedre kvalitetssikring av jobbsøkere skal du lete lenge etter, sier Tony Rakner, faglig leder for helsearbeiderfaget ved Yrkesopplæringen i Bergen kommune.

Tony Rakners avdeling har ansvaret for 150-160 lærlinger i helsearbeiderfaget. De aller fleste av dem har læreplass i offentlige institusjoner, men noen har også plass i private institusjoner. En av dem er 18 år gamle Helena Ibarra som har vært lærling på Solsletten alders- og sykehjem i tre måneder. Hun er den første lærlingen på sykehjemmet, som ble lærebedrift først da Helena spurte om hun kunne få gå i lære etter å ha hatt praksisplass der på videregående. Etter å ha tenkt litt, søkte sykehjemmet om å bli lærebedrift og ble godkjent. Det synes Helena er fantastisk at de gjorde.

Får være med på alt

–Jeg ble veldig glad da Solsletten ble godkjent som lærebedrift. Jeg trivdes så godt da jeg var i praksis her, og ville veldig gjerne hit. Jeg har blitt tatt godt i mot og får være med på alt, men blir aldri presset til å gjøre noe jeg ikke føler at jeg kan. Samtidig oppmuntrer de meg til å prøve nye oppgaver på en konstruktiv måte. Blant annet begynte jeg med stell allerede første uken jeg var her. De viste meg hvordan stellet av beboerne skulle gjøres og sa: Stå på, dette får du til. Det gjorde jeg, og fikk dermed selvtillit til å fortsette med stell, sier Helena.

Helena har en veileder på Solsletten alders- og sykehjem, men ellers er det Yrkesopplæringen i Bergen kommune som har ansvaret for Helena. Det er de som har signert opplæringskontrakten og det er de som skal sørge for at hun når kompetansemålene i læreplanen i nært samarbeid med lærestedet.

–Det eneste sykehjemmet økonomisk sett skal sørge for er at Helena får sine eventuelle turnustillegg, ellers får lærestedet refundert grunnlønnen fra Yrkesopplæringsavdelingen. Lærestedet har det daglige personalansvaret i nært samarbeid med Yrkesopplæringsavdelingen, sier Rakner. Det å satse på lærlinger er en rimelig investering, tatt i betraktning av at lærlingen skal bidra med 50 prosent verdiskaping i løpet av to år. Lærlingens arbeidskraft kommer dermed godt med i forhold til korttidssykefravær, ferieavvikling og annet der virksomheten ellers ikke ville hatt bemanning til å dekke opp for fraværet. Det er imidlertid viktig å understreke at lærlinger ikke er vikarer, men under opplæring.

Helse-Norge trenger god fagkompetanse

–Men det aller viktigste med lærlinger er at vi trenger god fagkompetanse i helse-Norge. Hvis vi ikke utdanner og ansetter unge nyutdannede helsefagarbeidere nå, vil velferds-Norge ha et problem med å få fatt i nok faglært arbeidskraft om noen år. Behovet vil bare øke. Vi lever lenger, blir utskrevet raskere fra sykehusene – og stadig flere eldre, utviklingshemmede og mennesker med psykisk lidelse blir flyttet fra institusjoner og ut i boliger. Det vil krever kompetanse og fagarbeidere i alle ledd i helsetjenestene våre. De skal håndtere teknisk utstyr som oksygenapparater og medisinsk utstyr som sonder og sprøyter. Da må de vite hva de holder på med. Vi får også en generasjon eldre som vil kreve mer og som vil kreve kvalitet på de tjenestene de mottar, og vil ha et helhetlig pleie tilbud av hele mennesket, sier Rakner.

På rett plass i livet

Helena nikker og er enig. Selv føler hun at hun har kommet på rett plass, både når det gjelder utdanningsløp og arbeidssted. Det å jobbe med eldre mennesker er veldig givende, synes hun.

–Det er gøy å kunne tenke på andre og ikke bare seg selv. Det å hjelpe beboerne med alt de trenger i hverdagen, fra morgenstell og måltider til pleie av hår og negler, gir meg en god følelse som jeg bærer med meg hele dagen, også når jeg går hjem. De viser så mye glede og takknemlighet, sier hun.

For Helena har ikke overgangen fra skole til jobb vært særlig krevende.

–Jeg har fått teorien og nå bruker jeg den. Det å hoppe rett ut i jobb har jeg aldri angret på, og det er heller ingenting jeg synes er vanskelig. Det mest krevende var å bli kjent med beboerne. Alle mennesker er forskjellige, og må kommuniseres med på ulike måter. Noen kan være sinte og vrange av og til, og da må man lære seg metoder for å komme til enighet med dem. Andre kan se eller høre dårlig, og da må du tilpasse kommunikasjonen til det. Som ny var det litt vanskelig, men nå kjenner jeg alle.

To år – tre lærebedrifter

Planen til Helena er å ta fagbrevet og jobbe en stund som helsearbeider, for så å ta videreutdanning innen geriatri eller sykepleierutdanning. Helena kommer til å fortsette som lærling på Solsletten alders- og sykehjem en stund til, men Tony Rakner er veldig klar på at hun må utfordres til å være innom minst en lærebedrift til.

–Her i Bergen er læretiden normalt to år fordelt på tre lærebedrifter. Vi er opptatt av at lærlingene skal ha ett år i samme lærebedrift ved oppstart, for å komme inn i rutinene og kunne yte tilbake til bedriften i form av verdiskaping. De neste to stedene er lærlingene normalt i seks måneder eller fem måneder. Det kan for eksempel være fem måneder på Haukeland universitetssykehus eller fire måneder på Betanien sykehjem i Spania, sier han. Men det aller viktigste er at de oppfyller målene i læreplanen for Vg3, som handler om å gjøre i praksis det de har lært i teori fra de to første årene på videregående skole.

–Jeg har planer om å ta litt av læretiden på sykehus også, avslutter Helena. Beboerne på Solsletten alders- og sykehjem har vært i gjennom den obligatoriske «Danselars-timen», med sang og aktivitet, og nå hviles det, men straks er middagen klar og Helena har sine oppgaver.